1. Innledning
Vi er bedt om å komme med innspill og kommentarer på rapporten ”Læringsteknologi i norsk høgre utdanning”. Det ønskes tilbakemelding på tre hovedpunkter – disse gjengis i dette notatet, etterfulgt av våre egne kommentarer.
NHH er så vidt nevnt i rapporten (som kunde hos It’s Learning), og vi har derfor lagt ved en kort beskrivelse av hvordan vi bruker vårt LMS på slutten av dette notatet (se pkt. 3).
2. Innspill og kommentarer
a) Er rapportens beskrivelse av dagens situasjon og aktiviteter riktig?
Relevante teknologiutviklingsprosjekter
NHH er for tiden i gang med å se på mulige portalløsninger for høyskolens studenter og ansatte. Vi ønsker å integrere både sentrale (FS, ePhorte, It’s Learning, Agresso) og mer avdelingsspesifikke tjenester i en webportal hvor man kan skreddersy sin egen arbeidsplattform. Prosjektet er tenkt realisert i løpet av 2007. I sluttfasen av prosjektet har man som målsetning å samarbeide med andre offentlige institusjoner om utveksling av tjenester.
Samarbeid med andre institusjoner
I likhet med UiS har vi ved NHH holdt kontakt med vår LMS-leverandør og andre institusjoner – fortrinnsvis brukere av samme LMS - gjennom brukerforum og brukerkonferanser, men har hittil ikke samarbeidet om utvikling av funksjonalitet i It’s Learning. Vi har gjort noen modifikasjoner, men kun i direkte samarbeid med leverandøren.
Vi har også testet noe funksjonalitet utviklet for NTNU, uten å velge implementering av dette hos oss.
Vi besitter IKT-kompetanse både i det faglige og administrative miljøet ved høyskolen, og det foregår samarbeid om utvikling av læringsteknologi med tilsvarende fagmiljøer ved andre institusjoner. Et eksempel er KB-N prosjektet – et samarbeidsprosjekt mellom NHH, Fagbokforlaget og forskere ved UiB og AKSIS-senteret om å lage en kunnskapsbank for norsk økonomisk-administrativt fagdomene.
Punkter hvor rapporten er mangelfull, eller vi er uenige
Siden vi har valgt It’s Learning som LMS er det naturlig for oss å kommentere den delen av rapporten som berører kommersielle læringsplattformer. Disse kritiseres på en rekke punkter, uten at vi helt kjenner oss igjen.
i) ”LMS’ene sementerer gammeldags pedagogikk”
Vi oppfatter ikke arbeids- og samarbeidsformene innenfor It’s Learning som begrensende, men heller som en ekstra arena for samarbeid. I den grad det er attraktivt å benytte funksjonalitet i It’s Learning gjøres dette, men man står helt fritt til å benytte andre arbeidsformer dersom det er mer i tråd med god pedagogikk. Systemet har selvsagt svakheter, men vi mener mulighetene innenfor systemet er mange og at det i mange tilfeller kanskje er manglende bruk av funksjonalitet som virker begrensende. Vi har med andre ord fortsatt en utfordring i forhold til opplæring i bruk av systemet internt hos oss.
ii) ”Alt for mange verktøy”
Det er riktig at It’s Learning inneholder en del funksjonalitet som ikke benyttes av oss, men det er fullt mulig å velge vekk uønsket funksjonalitet. Dette kan styres ved å justere globale innstillinger, eller ved at kursansvarlig på den enkelte kursside bestemmer hvilken funksjonalitet som skal være tilgjengelig. Videre kan man differensiere tilgjengelig funksjonalitet på ulike roller. Vi mener derfor at man har gode muligheter til å skreddersy applikasjonen for den enkelte bruker.
iii) Økonomi
Sammenliknet med mange andre i sektoren er NHH en forholdsvis liten organisasjon med begrensede ressurser tilgjengelig for utvikling av egen læringsteknologi. Selv om slik kompetanse finnes internt i organisasjonen, krever utvikling, drift og vedlikehold av egenutviklede applikasjoner til dels betydelige ressurser. Videre er det en ikke ubetydelig risiko knyttet til å besitte all kompetanse lokalt – for eksempel dersom nøkkelpersonell skulle forsvinne. Dette var, og er, viktige grunner til at man valgte å kjøpe et kommersielt LMS.
Som det nevnes i rapporten er lisenskostnadene til It’s Learning ikke veldig høye og vi bruker lite ressurser på spesialtilpasning av applikasjonen. I den grad det er behov for spesialtilpasninger er It’s Learning lydhøre, og vi har også muligheten til å samarbeide med andre kunder (NTNU, UiS) om finansiering av felles utviklingsprosjekter.
iv) LMS’enes proprietære karakter
Karakteristikken av LMS’ene som lukkede systemer er berettiget. Det er også på dette området kritikken mot It’s Learning har vært sterkest internt hos oss. Det oppfattes som for vanskelig for studentene å kunne se på innhold i kurs – spesielt når de skal velge kurs på masternivå.
Til tross for dette og andre mangler, kommer It’s Learning godt ut på vår siste tilfredshetsundersøkelse blant studentene.
Leverandøren har imidlertid signalisert at de jobber med å åpne opp systemet – blant annet ved å tilby utvalgt funksjonalitet som såkalte Webparts til Microsoft Sharepoint (som vil være en aktuell plattform for en eventuell portalsatsing her hos oss). Dette har vi sett eksempler på allerede, og vi har tro på at de vil lykkes med dette.
b) I hvilken grad er det behov for samarbeid i sektoren på dette området?
Som nevnt ønsker vi å få på plass en webportal for å samle våre sentrale systemer og øvrige applikasjoner. Vårt fokus og vår ressursbruk vil derfor ligge her, og på kort sikt vil det være vanskelig for oss å bidra i forbindelse med andre store utviklingsprosjekter. På lengre sikt er det naturlig at vi bidrar med vår kompetanse dersom vi har ledig kapasitet, og vi vil være spesielt interesserte i å delta på områder hvor man utvikler læringsteknologi som kan tas i bruk i vår portal.
Vi vil imidlertid gjerne delta i de fora hvor behovene for ny læringsteknologi diskuteres.
Vi har ingen umiddelbare behov for felles tiltak, men Norgesuniversitetet har i langt større grad enn oss oversikten over hva som ”rører seg” i UH-sektoren – noe denne rapporten viser. Dere må gjerne bruke denne informasjonen til å foreslå konkret samarbeid der det ser ut til at det finnes felles interesser.
Dersom det skulle bli aktuelt for oss å samarbeide om felles tiltak, ville det være nyttig med forslag til hvordan dette burde organiseres.
c) Hva er de viktigste spørsmål når det gjelder utvikling av ny læringsteknologi i høyere utdanning?
Er den nye teknologien fleksibel?
Den teknologiske utviklingen går raskt og kunnskap går raskt ut på dato. Ingen er ”ferdig utlært”. Det stilles stadig større krav til å holde seg oppdatert, noe som kan være vanskelig når man ikke lenger er heltidsstudent. Ved å utvikle fleksibel læringsteknologi, slik at man kan tilby ”læring når det måtte passe”, vil man i større grad kunne nå ut til de som har behov for å oppdatere sin kunnskap når de er ute i arbeidslivet.
Er den nye teknologien portabel?
Stadig skiftende teknologi er en utfordring når man skal ta med seg arbeid fra en plattform til en annen. Det er viktig at den teknologi som utvikles benytter de standarder som finnes for å sikre portabilitet mellom systemer.
Har de som skal bruke den nye teknologien eierskap til denne?
For at ny teknologi skal bli tatt i bruk er det viktig at den er forankret hos brukerne. Det er viktig å informere om hva man ønsker å utvikle og hvorfor. Man må kunne se fordeler ved den nye teknologien for å ha et ønske om å ta den i bruk.
Som nevnt i rapporten kreves det både tid og ressurser for å få lærere til å ta i bruk LMS’ene. Vi deler denne oppfatningen, men tror det kan sies om ny teknologi generelt – f eks blogging, direktemeldinger og bruk av kalenderen i Outlook. Her har vi en utfordring i å informere om hvilke fordeler det gir den enkelte å bruke dette. Samtidig er det viktig å huske at vi er forskjellige – ikke alle vil oppleve nye verktøy som viktige.
3. LMS på NHH – før, nå og fremover
a) Historikk
Høyskolen benyttet tidligere tradisjonell webteknologi for å tilby kursinnhold til studentene. Innhold ble utviklet ved hjelp av Microsoft FrontPage, og dokumenter ble publisert på en webserver. Publiseringsprosessen var for så vidt enkel, men brukerterskelen likevel såpass høy at man ønsket en løsning som både var enklere å bruke, lettere å administrere og kunne integreres med vårt studieadministrasjonssystem – FS.
Etter å ha vurdert flere systemer falt valget på It’s Learning, og systemet ble implementert høstsemesteret 2002. Det ble i første omgang lagt opp til frivillig bruk av systemet, men senere besluttet at alle kurs skulle finnes i It’s Learning (fom H03).
Integrasjonen med FS ble utviklet i samarbeid med It’s Learning og UiB, og sørger i dag for automatisk opprettelse av kurssider og tilgang til disse. Studentene styrer dermed tilgangen til kurssider selv gjennom undervisningsmelding i StudentWeb.
b) Status pr i dag
Funksjonaliteten i systemet brukes i dag i forskjellig grad av de kursansvarlige. Noen benytter kun systemet til publisering av forelesningsnotater og oppslag, andre benytter et større spekter av funksjonalitet – spesielt oppgaveinnlevering og tester (multiple choice). Studentene benytter prosjekter i It’s Learning som en samarbeidsarena i utstrakt grad.
Studieadministrasjonen benytter It’s Learning til å formidle nyheter til utvalgte grupper av studenter og ansatte, og It’s Learning har erstattet TV-skjermene vi før benyttet til samme formål. Videre benyttes undersøkelsesfunksjonen flittig – blant annet til kursevalueringer.
c) Planer fremover
Utviklingen av en egen webportal vil stå sentralt i tiden fremover. Her skal alle våre brukere (studenter, fag- og administrativt personell) kunne skreddersy sin egen arbeidsplattform – velge hvilken funksjonalitet de ønsker å bruke.
Vi er i gang med et forprosjekt for å kartlegge behov og alternative løsninger. Dersom man bestemmer seg for å satse på dette, er prosjektet tenkt realisert i løpet av 2007.
Norges Handelshøyskole, 24. november 2006
Arild Schanke
Avdelingsingeniør
Studieadministrasjonen, NHH
